Roboter og koding
Innhold i denne modulen
Det er minst to "innganger" til å jobbe med roboter. Den ene er knyttet til å bygge dem selv – i så tilfelle kan vi fint jobbe med BBC Micro:bit, med litt tilbehør. Alternativt kan vi jobbe med roboter som er ferdige – da blir fokus mer på selve kodingen. I eksemplene bruker vil en robot fra Aisoy, siden denne er relativt rimelig, har støtte for tale og kan programmeres med Scratch. Her bygger vi på erfaringer fra prosjektet "Robotassistert undervsining" ved HVL. Eventuelt kan vi gå for en mellomløsning, da med robotbyggesett som Lego Mindstorms. Dette er også en relativt rimelig løsning, utviklet av Lego gjennom en årrekke, som også benyttes i den årlige konkurransen Lego League.
Roboter i skolen assosieres ofte med ulike former for læringsstøtte, ikke minst innen spesialundervisning. Det er ikke hovedsaken i denne modulen, selv om det selvsagt er relevant og et spennende felt. I denne modulen legger vi først og fremst vekt på at eleven selv skal kode robotenes funksjoner.
Spesielt ser vi på koding for tale. Det demonstrerer for det første at koding i høy grad også handler om språklige ferdigheter, samtidig som det er relatert til stadig flere produkter og tjenester som vi interagerer med ved hjelp av talegrensesnitt.
Danskene har vært mye tidligere ute med å ta i bruk roboter i undervisningen, sammenlignet med utviklingen i Norge. Videoen til høyre er et eksempel: den er fra 2013, men innholdet er fremdeles aktuelt. Danskene ser dette som en måte å forberede elever på noe av det som digitaliseringen av mange funksjoner i samfunnet bringer med seg.
Roboter kommer slett ikke til å overta alle oppgaver i samfunnet, men de kan være godt egnet i noen sammenhenger og mindre godt egnet, eller uegnet i andre sammenhenger. Blant annet diskusjonene om egnethet – hva vi kan og bør bruke roboter til – kan komme til å angå mange av de som i dag er elever. Gjennom å gi elevene noen praktiske erfaringer kan de opparbeide en grunnleggende innsikt, som så kan bidra til å gjøre dem bedre i stand til å ta del i diskusjoner omkring bruken av roboter i fremtiden. Så vil noen også ta noen steg videre og faktisk komme til å jobbe med roboter og bestemme hvordan de skal fungere.
Vi skal være forsiktige med å legge for mye i denne formen for laboratorieforsøk, men det er robots tilstedeværelse kan påvirke hvordan vi forholder oss til ulike oppgaver. Roboten kan være en form for kontrollør, men også fungere som motivator.
Talegrensesnitt
Chatbotter og smarte dingser kan i varierende grad gi oss svar på det vi lurer på, eller utføre det vi ber dem om. Funksjonene er sammensatte, og noen ganger styrt ved hjelp av maskinlæring. Andre ganger er det funksjoner som er kodet, der en bestemt input (f eks en bestemt talekommando) fører til et forhåndsdefinert svar. Hvorfor svarer roboten som den gjør? Noe av dette kan vi lære om ved å kode for at roboter skal gi talerespons. Det trengs ikke alltid kunstig intelligens for å kode dialoger som dette.
Kan (eller bør) roboter være lærere?
Sofia Serholt (Chalmers universitet) om er intervjuet om sin forskning om bruk av humanoide roboter i klasserommet (se link til hennes avhandling i litteraturlisten). Serholt er en av de ledende europeiske forskerne på roboter og utdanning. I intervjuet snakker hun om sitt arbeid på roboter i klasserommet - spesielt hennes forskning om hva som skjer når samspill mellom roboter og studenter ikke helt går som planlagt.
Serholt snakker om en rekke forskjellige aspekter ved bruk av roboter i klasserommet, noe hun også snakker om her, i videoen du kan se i sin helhet til høyre.
Her er det vesentlig å være oppmerksom på at utgangspunktet først og fremst er spørsmål om hvordan roboten kan fungere autonomt. Forskningen har med andre ord i liten grad sett på hva som skjer når elevene selv koder robotens funksjoner. Dette skyldes at de robotene det er forsket mest på er såpass dyre at elever ikke får tukle med dem. Slik sett er dette kun et bakteppe for det vi skal arbeide med i denne modulen, der vi skal se på koding og langt rimeligere roboter.
I intervjuet pekes det imidlertid på at roboters fysiske tilstedeværelse kan ha en positiv påvirkning på hvordan vi lærer. Om roboten ikke kan være lærer kan den kanskje være et nyttig verktøy for å lære.
I videoen vises det til en gammel sannhet: innholdet er viktigere enn maskinen! Måten å sikre det på er gjerne at maskinen brukes til å skape og formidle innhold, et innhold som læreren jobber med sammen med elevene.
Ifølge BBC er det liten sannsynlighet for at læreryrket er særlig utsatt for automatisering. Det vil definitivt være behov for lærere, også om roboter får en plass i skolen.
Generelt vil yrker som vektlegger mellommenneskelige forhold være de som vil oppleve få negative konsekvenser knyttet til automatisering. Dvs arbeidsplassene blir ikke erstattet. Det betyr ikke nødvendigvis at oppgavene ikke vil komme til å endre seg.
Drøm eller dystopi?
Denne videoen er en reklame for britiske Channel 4 og serien Humans. Den synliggjør på en måte drømmen om roboten som den perfekte personlige assistent, samtidig som dette tilhører fiksjonen. Roboter har vært en favoritt i science fiction i minst hundre år – når vi tenker oss om i mer enn to hundre år.
Fiksjonen ligger fremdeles langt unna realitetene, men synliggjøre en potensiell utvikling som dagens elever kanskje skal være med på å styre i fremtiden.
