Hypertekstfortelling
Sist oppdatert 12.nov 2021 – Jon Hoem
Her skal vi kort se på hvordan vi kan arbeide med illustrerte hypertekstfortellinger ved hjelp av presentasjonsprogramvare. Dette er noe som det er jobbet med ved HVL over tid, i ulike sammenhenger og med forskjellige programvare: eksempler er Hvor er Alexa?, men først og fremst Wiki-Storyline og Producing Hypertext Narratives for Mobile Phones.
En hypertekst er typisk en sammensatt tekst, men det sentrale trekket er at delene ikke følger hverandre kronologisk, men er knyttet sammen ved hjelp av linker. I denne sammenhengen er det dermed selve fortellingen og dens struktur som står i sentrum, samt de valgene som tekstskaperen legger til rette for.
Du kan lese litt om interaktivitet og hyperstrukturer i nettutgaven av Tekst 2 null. En mer omfattende introduksjon til hypertekst og fortellinger kan du lese i Digitale medier og materialitet.
Et mer enn 25 år gammelt eksempel: My boyfriend came back from the war, av Olia Lialina.
Hyperstruktur
Hypertekst og fortellinger er til dels motsetninger, i den forstand at hypertekstens multilinearitet kan bryte med den lineære fremstillingen i et aristotelisk plot – slik vi kjenner det fra mange eventyr, skuespill, fra filmer og de fleste romaner. I tradisjonelle fortellinger blir plottet drevet fremover av en forbindelse mellom hendelser, steder og karakterer, der det er en ganske direkte sammenheng mellom en hendelse og det som følger. I en fortelling med hyperstruktur er det lett å bryte disse forholdenene mellom hendelser og fortellingen kan dermed oppleves som både usammenhengende og direkte forvirrende.
Dersom en vil unngå forvirring, men samtidig tillate brukeren å gjøre valg er en mulig løsning å ta kontroll med såkalte kjernehendelser. Dette er hendelser som er sentral for fortellingens fremdrift. Så lenge en er sikker på at brukeren ledes innom disse hendelsene kan hen tillates å velge friere blant såkalte satellitthendelser – hendelser av mindre betydning fortellingen. Tenk på hvordan et dataspill typisk bygges opp: brukeren må da gjerne løse en rekke mindre oppgaver, der noen ikke har særlig betydning (noenlunde analogt til sattellitter) mens andre eer helt nødvendige for å komme videre i spillet (kjernehendelser). Satellitter kan da være alt mulig en møter i omgivelsene, mens kjernehendelser kan f.eks knyttes til "finne sverd", "bekjempe drage", "gå gjennom hemmelig gang", der disse tre kjernehendelsene står i et årsaksmessig og kronologisk forhold til hverandre.
En sekvens fra en hypertekstfortelling laget av studenter i engelsk. Vi ser her at det er en rekke veier gjennom sekvensen, men alle leder ut i samme hendelse som dermed gir en kontrollert vei videre i fortellingen.
En slik strukturskisse hjelper oss også med å holde kontroll på hendelsene og de valgene som presenteres i hver node, slik at disse ikke leder til samme node flere ganger.
Illustrasjoner
Skal vi kunne arbeide med selve fortellingen og gjerne la fantasien løpe noenlunde fritt, behøver vi teknikker for å illustrere på en relativt enkel måte. Mange elever, og voksne for den saks skyld, vil ikke ha tegneferdigheter som lar oss illustrere de scenene vi ser for oss. Og selv de som er flinke til å tegne vil behøve ganske mye tid. Samtidig er detlitt for begrensende å jobbe med rene fotografier, som jo har et konkret utgangspunkt og vi kan møte problemer knyttet til opphavsrett.
Kombinasjonen av fotografier gir imidlertid større spillerom, men krever at vi er i stand til å sammenstille og manipulere flere bilder slik at de fremstår som troverdige representasjoner av de scenene vi ser for oss.
Bildemanipulasjon krever også ferdigheter og tid. En teknikk er imidlertid å manipulere relativt "slurvete" for så å skjule feilene ved hjelp av digital filtrering. Til selve manipulasjonen kan vi benytte nettbaserte bilderedigerinstjenester som Pixlr.com, mens vi kan forsøkte med tjenesten Lunapic.com for å filtrere digitalt.
Digital filtering er teknikker en kan bruke, som også kan gjøre det enklere for elever å tre inn i en rolle, ta bilder av hverandre og manipulere slik at de ikke er gjenkjennbare. Et bakteppe er at ungdom allerede skaper visuelle uttrykk ved hjelp av smarttelefoner der de bruker ulike apper som muliggjør forskjellige former for digital filtrering. Snapchat er et åpenbart eksempel på denne typen filtrering. i slike sammenhenger bruker mange allerede filtre for at de ikke skal være umiddelbart gjenkjenbare. Samtidig er dette en anledning til å diskutere problemstillinger rundt digital bildemanipulasjon der hensikten er å endre og/elelr forskjønne hvordan en person fremstår.
I vår sammenheng er fordelen med digitale filtre at disse tillater at vi manipulerer raskt, samtidig som bildene kan gis en noenlunde enhetlig stil. Dette gir anledning til å sammenligne og diskutere ulike visuelle uttrykk og kunstneriske stiler.
Disse teknikkene kan benyttes på mange forskjellige måter. Tidligere er dette brukt for å illustrere eventyr – smakebiten som gis på nett.
Fire bilder som er satt sammen på en ganske upresis måte. 1. Skog 2. Ulv. 3. Kvinne 4. Hånd. Så lenge det er litt kontrast mellom elementene vil dette kunne fungere fint med tanke på filtrering.
Det samme bildet filtert ved hjelp av Lunapic.com. Her er det mange svært forskjellige filtre som kan benyttes. Elevene må derfor enes om visuell stil.
Bildet er stykket opp i et presentasjonsprogram. Det grafiske uttrykket snakker nå med tegneseriesjangeren. Vi kan enkelt flytte på elementene, lage nye versjoner og diskutere visuell montasje og andre virkemidler.
Her kan vi også enkelt gjøre de forskjellige utsnittene klikkbare og dermed lage en hypertekstfortelling i en tegnet stil.
Hypertekst med presentasjonsprogramvare
Presentasjonen til høyre er et påbegynt eksempel på en enkel hypertekst. Linkene er her knyttet til punktene med tall, men det kan like gjerne være skrifttekst og bilder eller animasjoner som er klikkbare.
Teknikken er akkurat den samme som vi benytter for å lage "jukseapper" ved hjelp av presentasjonsprogramvare, men her kan vi altså kombinere dette med teknikker for å illustrere ved hjelp av manipulasjon og filtrering.
Med det kan en faktafortelling begynne, eller vi kan ta tak i egen fantasi i møte med populærkultur og begi oss ut på en merkeligere reise ...
