Samtale med maskiner?

Kan vi samtale med maskiner? Det spørs nok hva vi legger i "samtale". En presis definisjon er for noe er ikke så lett å finne, men SNL.no har en artikkel om samtaleanalyse, der samtaler defineres som "kommunikasjon og sosial interaksjon mellom mennesker i både språklig og ikke-verbal samhandling i naturlige situasjoner". En "samtale" med en maskin bryter selvsagt sammen dersom vi legger "sosial interaksjon mellom mennesker" til grunn. Samtidig vil mange trolig kunne argumentere for at de kan ha en form for samtale med hunden sin. NRK serien Superhundene kan støtte et slikt argument. Kanskje kan vi ha en lignende form for samtaler med maskiner også?

For å styre litt unna en filosofisk diskusjon er det kanskje ryddigere å snakke om simulerte samtaler når vi bruker stemmen for å kommunisere med maskiner. "Simulert" i den forstand at interaksjonen kan fremstå som en form for samtale, mens den i virkeligheten er planlagt (se første del av videoen i introduksjonen for et eksempel) . Nettopp denne planleggingen gjør dette til et spennende møtepunkt mellom skrift- og talespråk og koding, med betydelig tverrfaglig potensiale.

Et dialogtre viser i vår sammenheng hva roboten skal svare dersom brukeren gir en bestemt respons, eller, sagt på en annen måte: den veien brukeren velger gjennom labyrinten. Ut fra hvilke valg som blir gjort åpnes noen muligheter, mens andre ikke lenger blir tilgjengelig.

Den enkleste form for dialogtre er spørsmål og svar. Dette er en form for samtale som elevene kan kode innenfor rammene av et faglig tema. Du finner et eksempel på dette i øvingene Spørsmål og svar og Spørsmål og svar med lister.