MERK: innholdet denne siden ble opprettet i 2017/18. Deler fremstår dermed utdatert og emnet som skisseres tilbys ikke ved HVL per dags dato.
Se på det følgende som en mulig ressurs og idebank.
Bakteppet er Framtid, fornyelse og digitalisering Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen 2017–2021
Mindstorms: children, computers, and powerful ideas (PDF), Seymour Papert, 1980
Selv om dette er en gammel bok bringer den inn tankegodt som ligger til grunn for de nye læreplanenes fokus på "algoritmisk tenkning". Papert var sterkt inspirert av Jean Piaget og konstruktivismen, en retning hvor vi også finner John Dewey, men Papert utviklet dette i en egen form for problembasert læring (Constructionism)
En liten introduksjon før dere eventueltgår løs på the real thing "Mindstorms: what did Papert argue and what does it mean for learning and education? ", skrevet av Andy J. Ko
Både Jean Piaget og John Dewey ser den lærende som en som konstrukerer kunnskaper gjennom aktive handlinger. Digital teknologi fungerer innenfor tekniske og sosiale rammer, en sammenheng hvor det fort blir naturlig å trekke konstruktivismen videre mot et sosikulturelt kunnskapssyn – dvs at kunnskaper konstrueres gjennom møter med mange ulike aktører. Her kommer Lev Vygotsky selvsagt inn, men ikke minst svenske Roger Säljö. Hans bok Læring i praksis kan være en god inngang.
"Man Computer Symbiosis" – J. C. R. Licklider IRE Transactions on Human Factors in Electronics, volume HFE-1, pages 4-11, March 1960
Mest for å synliggjøre at problemstillinger knyttet til interaksjon mellom mennesker og maskiner ikke er av ny dato.
Carretero, S., Vuorikari, R., & Punie, Y. (2017). DigComp 2.1: The Digital Competence Framework for Citizens. With eight proficiency levels and examples of use (EUR 28558 EN). http://publications.jrc.ec.europa.eu/repository/bitstream/JRC106281/webdigcomp2.1pdf_(online).pdf
Eshet, Y. (2004). Digital literacy: a conceptual framework for survival skills in the digital era, Journal of Educational Multimedia and Hypermedia, 13(1), 93-106. https://www.learntechlib.org/primary/p/4793/
Gudmundsdottir, G.B., Loftsgarden, M. & Ottestad, G. (2014). Nyutdannede lærere: Profesjonsfaglig digital kompetanse og erfaringer med IKT i lærerutdanningen. Senter for IKT i utdanningen. http://osloedtech.no/wp-content/uploads/2016/03/nul-rapport_bokmal_0.pdf
Hatlevik, O., E. & Throndsen, I., eds. (2015) Læring av IKT. Elevenes digitale ferdigheter og bruk av IKT i ICILS 2013. Oslo: Universitetsforlaget
Koehler, M.J. & Mishra, P. (2008). Introducing technological pedagogical knowledge AACTE (Ed.), The handbook of technological pedagogical content knowledge for educators, Routledge/Taylor & Francis Group for the American Association of Colleges of Teacher Education. http://www.mattkoehler.com/publications/Mishra_Koehler_AERA_2008.pdf
Koehler, M.J. & Mishra, P. (2009). What is technological pedagogical content knowledge? Contemporary Issues in Technology and Teacher Education, 9(1), 60-70. https://www.learntechlib.org/p/29544/
Meld. St. 11 (2008-2009). Læreren - Rollen og utdanningen. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/dce0159e067d445aacc82c55e364ce83/no/pdfs/stm200820090011000dddpdfs.pdf
Meld. St. 28 (2015-2016). Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/e8e1f41732ca4a64b003fca213ae663b/no/pdfs/stm201520160028000dddpdfs.pdf
Mishra, P. & Koehler, M.J. (2006). Technological pedagogical content knowledge: a framework for teacher knowledge, Teachers College Record, 108(6), 1017- 1054. https://www.learntechlib.org/p/99246/
Shafer, K.G. (2008). Learning to teach with technology through an apprenticeship model, Contemporary Issues in Technology & Teacher Education, 8(1), 27-44. https://www.learntechlib.org/p/26135
Tømte, C., Kårstein, A., Olsen, D. S. (2013). IKT i lærerutdanningen: På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? NIFU rapport 20. NIFU, Oslo. http://hdl.handle.net/11250/280429
Tømte, C., Enochsson, A.-B., Buskqvist, U. & Kårstein, A. (2015). Educating online student teachers to master professional digital competence: The TPACKframework goes online, Computers and Education, 84, 26-35. https://doi.org/10.1016/j.compedu.2015.01.005
Utdanningsdirektoratet. (2012). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/
Kodegenet har laget et hefte som kan kjøpes i nettbutikken (Links to an external site.), samt noe som kan leses på nettet: Introduksjonshefte til micro:bit
Dette heftet er skrevet av Joachim Haagen Skeie og viser deg hvordan du kan lage et romskip-spill på 90-minutter mens du lærer å bruke komponentene og sensorene på micro:bit via visuell dra-og-slipp programmering
Kreativ elektronikk med BBC micro:bit
Dette heftet er også skrevet av Joachim Haagen Skeie og gir en første introduksjon til hvordan BBC micro:bit kan programmeres og kobles for å styre elektroniske kretser.
Micro:bit - Forslag til undervisningsopplegg
Dette heftet er skrevet av Nils Kr. Rossing, der utgangspunktet var forespørsel om det var mulig å lage en enkel robot basert på Micro:bit og laserkutter. Rossing skriver at utfordringen har primært vært å komme fram til et konsept som er enkelt nok og som samtidig gir muligheter for flinke elever til å utvikle roboten i de retningene de ønsker.
Makerlærerkurs Programmering, lodding, laserkutting, 3D-printing og treskjæring
Også det skrevet av Rossing har også noen titalls sider om Microbit.
IKT-senterets Programmering av fysiske objekter
Tar for seg hvordan du kan jobbe med Micro:bit for å skape og programmere fysiske objekter. Det være seg roboter, e-tekstiler, måleinstrumenter med mer.
Interesserte kan også følge med på nyheter som kan knyttes til bruk av roboter i skolen.
Det danske tidsskriftet Læring og medier (LOM) hadde et eget temanummer i 2015 som inneholder mange artikler med mulig relevans.
Child–Robot Interaction in Education (PDF)
Sofia Serholts Phd Thesis, 2017 – Dette er kappen til avhandlingen. Videre kan kapittel 3 – "Research perspectives and related work" – kan gi en del ulike tråder, hvor noen av disse kan nøstes opp.
To andre artiklene av Serholt er "Teachers’ Views on the Use of Empathic Robotic Tutors in the Classroom" – Conference Paper, 2014, og "Breakdowns in children's interactions with a robotic tutor: A longitudinal study Author links open overlay panel"
"Designing for tinkerability", Mitchel Resnick & Eric Rosenbaum
Mitch Resnick, en av de som står bak programmeringsspråket Scratch, forklarer i et intervju i Edutopia hvorfor han mener at koding bør undervises i alle skoler. Han peker på noen svært vesentlige forhold knyttet til at koding handler om langt mer enn det realfaglige. I denne artikkelen berøres problemstillinger knyttet til materialitet – det er sentralt, gitt at roboters fysiske tilstedeværelse er annerledes enn rene datamaskiner.
"A review of the applicability of robots in education", Mubin et al, 2013
Et mulig utgangspunkt for å diskutere hvordan ulike typer roboter virker inn på undervisningen.
Her kan det være litt inspirasjon å hente, gitt at prosjektet er rettet mot bruk i grunnskolen og at det forsøker å sette opp noen sammenhenger mellom roboters funksjoner og lokale læringsmål.
Robotter i dansk - fagdidaktisk analyse og perspektiver av Jens Jørgen Hansen muligens lede dere litt videre.
Bruk av digital teknologi handler også om å utvikle en forståelse for skillene og koblingspunktene mellom en fysisk og en simulert verden, et tema Sherry Turkle diskuterer i boken The Second Self (første gang utgitt i 2005).
Roboter i skolen, Jon Hoem, 2018
Undersøkelse fra 2011 der de spurte 348 barn, i aldersgruppen 8-12, fra hele verden om å forestille seg at de kunne få hjelp fra roboter på skolen og i læringsarbeid hjemme.
Her kan også denne presentasjonen fra Webinarfestivalen også være relevant. F eks perspektiver knyttet til at teknologi må være rimelig og lett tilgjengelig.
Black, E. R. (2017). Learning then and there: An exploration of virtual reality in K-12 history education (doctoral dissertation, The University of Texas). Hentet fra: https://repositories.lib.utexas.edu/bitstream/handle/2152/63616/Black_Thesis_Exploration.of.VR.in.K12.education_2017.pdf?sequence=2
Detlefsen, J. (2014), The Cosmic Perspective: Teaching Middle-School Children Astronomy Using Ego-Centric Virtual Reality (Master Thesis, Aalborg University).Hentet fra: https://projekter.aau.dk/projekter/files/198097321/Master_Thesis_Paper_JanDetlefsen.pdf
Hoem, J. (2019). Bærekraftig utdanning med sfæriske medier. Hentet fra: http://foredrag.infodesign.no/home/2019/04-19-baerekraftig-utdanning-med-sfaeriske-medier
Hurst, S. D. (1998). Use of “virtual” field trips in teaching introductory geology. Computers & Geosciences, 24 (7), 653-658.
Johnson, C.D.L. (2018). Using virtual reality and 360‐degree video in the religious studies classroom: An experiment. Teaching Theology and Religion. 21, 228–241.
Nearpod (u.å). Virtual field trips. Hentet fra: https://nearpod.com/virtual-field-trips
Spicer, J. I., & Stratford, J. (2001). Student perceptions of a virtual field trip to replace a real field trip. Journal of Computer Assisted Learning, 17 (4), 345-354.
Williams-Bell, F.M., Kapralos, B., Hogue, A., Murphy, B.M. & Weckman, E.J. (2015). Using Serious Games and Virtual Simulation for Training in the Fire Service: A Review. Fire Technology, 51, 553–584.
Tilpasninger vil bli gjort i forhold til de lærerne som er med på formaliserte opplegg med veiledning:
Enkel 3D-modellering
Fagformidling med sfæriske medier
Innholdsproduksjon med sfærisk kamera
Bildemanipulasjon, opphavsrett, etikk
Presentasjonsprogramvare og skjermvideo
Merk at deltakerne ikke behøver å gå gjennom alle disse modulene. Her skal det gjøres et utvalg, som så beskrives i prosjektplanen.
Deltakere med spesielle interesser / kompetanser kan i tillegg foreslå egne tema, men må da kunne vise at de har konkrete tanker om og ressurser til å gjennomføre et skissert opplegg. Antallet valgbare tema vil over tid skaleres opp, slik at opplegget blir enda mer relevant for flere.
De som deltar i et eventuelt formalisert opplegg skal levere en prosjektplan. Dette dokumentet deles med veiledere og de andre deltakerne, og revideres etter hvert som prosjektet tar form. For de påfølgende oppgavene skal deltakerne skrive en kort tekst som forklarer de valgene de har gjort, hvordan de tekniske problemer er (forsøkt) løst og en kort egenvurdering av hvordan opplegget er gjennomført, samt hvilket utbytte den enkelte har hatt av det. Dette er samtidig elementer som deltakerne kan ta med videre til arbeidet med den avsluttende refleksjonsteksten.
Skisse til tidsbruk
Arbeidsplan m/veiledning 6 timer
Valgt modul / oppgave 1 - 4 timer
Mellomarbeid - dokumentasjon og eventuell medstudentvurdering 3-9 timer
Valgt modul / oppgave 2 - 4 timer
Mellomarbeid - dokumentasjon og eventuell medstudentvurdering 3-9 timer
Valgt modul / oppgave 3 - 4 timer
Mellomarbeid - dokumentasjon og eventuell medstudentvurdering 3-9 timer
Refleksjonsnotat til deling og vurdering 4 timer
TOTALT 40 timer
Som utgangspunkt skal de utvalgte oppgavene knyttes til undervisningsopplegg som gjennomføres de deltagende lærernes egne klasser. HVL ønsker at deltakerne får avsatt noe tid til å jobbe med dette, men dette er ikke en absolutt forutsetning for deltakelse. Her er det også åpning for ulike løsninger, f eks gjennom samarbeid mellom flere lærere. Dette skal i tilfelle beskrives i planen.
Prosjektplanen skal synliggjøre rammene for det deltakerne planlegger å gjennomføre. Prosjektplanen skal godkjennes og et verktøy for å strukturere arbeidet med oppgavene, og ikke minst som en støtte i kommunikasjonen med veileder(e).
Prosjektplanen bør kort skissere:
Prosjektets innhold formål
Hva skal prosjektet omfatte, tema, motivkrets, tekniske eller teoretiske målsetninger
Målgrupper
Klassetrinn, læringsmål, etc
Inspirasjonskilder
Eventuelle eksempler om du kan tenke deg å hente inspirasjon fra
Gjennomføring
Hvordan vil du gå frem, hvilket utstyr vil du benytte, hvilken programvare vil du bruke til ulike formål
Milepæler som kan identifiseres og datofestes
Vi forventeren plan på et par sider der dere omtaler "formål", "målgruppe", "inspirasjonskilder" og "gjennomføring". Vær konkret, det gjør det mye enklere å veilede dere på en god og presis måte.
Innleveringsoppgavene skal være praktisk orientert. Dette er konkrete opplegg som den enkelte lærer gjennomfører med sine elever.
Hver av oppgavene innledes av en kort teoribolk, øvelser og deretter den praktiske gjennomføringen. Teorien og øvelser avsluttes med en test som skal være bestått. Den praktiske gjennomføringen dokumenteres med foto, skjermbilder, video etc.
Refleksjonsteksten er en nettekst som kan inneholde alle medietyper. Refleksjonsteksten gjenspeiler prosjektplanen, men behøver ikke følge denne slavisk. Det er naturlig at oppgavene tilpasses i møte med realitetene i klasserommet og at prosjektet dermed endrer seg i forhold til den opprinnelige planen. Refleksjonsteksten skal fange opp dette, gjennom refleksjon knyttet til didaktikk, praktiske erfaringer og teoriforankring. Denne teksten peker tilbake på planen, teorigrunnlaget og den praktiske gjennomføringen.
I piloten vil dette være en mer beskrivende tekst, i et kort format. Dersom et poenggivende tilbud kommer på plass vil det være krav til et akademisk essay, med skikkelig forankring i et teoripensum.
Innledning
Definer kort din forståelse av oppgaven
Kort om definisjoner - begreper
Diskusjon (oppgavens hoveddel)
Teksten skal ha referanser til pensum og annen relevant teori. Bruk gjerne andre relevante fagressurser. Pass på å referere skikkelig!
Det forventes det at du trekker fram noen faglige problemstillinger, som du mener er spesielt relevante for ditt prosjekt, og reflekterer rundt hvordan du har forholdt deg til disse.
Sammenfatning
Kort sammenfatning der du også kort vurderer din egen arbeidsprosess og det endelige produktet