Teori, fordelt på modulene

MERK: innholdet denne siden ble opprettet i 2017/18. Deler fremstår dermed utdatert og emnet som skisseres tilbys ikke ved HVL per dags dato.
Se på det følgende som en mulig ressurs og idebank.

Generell litteratur

Bakteppet er Framtid, fornyelse og digitalisering Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen 2017–2021

Mindstorms: children, computers, and powerful ideas (PDF), Seymour Papert, 1980 

Selv om dette er en gammel bok bringer den inn tankegodt som ligger til grunn for de nye læreplanenes fokus på "algoritmisk tenkning". Papert var sterkt inspirert av Jean Piaget og konstruktivismen, en retning hvor vi også finner John Dewey, men Papert utviklet dette i en egen form for problembasert læring (Constructionism)

"Man Computer Symbiosis" – J. C. R. Licklider IRE Transactions on Human Factors in Electronics, volume HFE-1, pages 4-11, March 1960

Mest for å synliggjøre at problemstillinger knyttet til interaksjon mellom mennesker og maskiner ikke er av ny dato.


Profesjonsfaglig digital kompetanse

Carretero, S., Vuorikari, R., & Punie, Y. (2017). DigComp 2.1: The Digital Competence Framework for Citizens. With eight proficiency levels and examples of use (EUR 28558 EN). http://publications.jrc.ec.europa.eu/repository/bitstream/JRC106281/webdigcomp2.1pdf_(online).pdf 

Eshet, Y. (2004). Digital literacy: a conceptual framework for survival skills in the digital era, Journal of Educational Multimedia and Hypermedia, 13(1), 93-106. https://www.learntechlib.org/primary/p/4793/ 

Gudmundsdottir, G.B., Loftsgarden, M. & Ottestad, G. (2014). Nyutdannede lærere: Profesjonsfaglig digital kompetanse og erfaringer med IKT i lærerutdanningen. Senter for IKT i utdanningen. http://osloedtech.no/wp-content/uploads/2016/03/nul-rapport_bokmal_0.pdf

Hatlevik, O., E. & Throndsen, I., eds. (2015) Læring av IKT. Elevenes digitale ferdigheter og bruk av IKT i ICILS 2013. Oslo: Universitetsforlaget 

Koehler, M.J. & Mishra, P. (2008). Introducing technological pedagogical knowledge AACTE (Ed.), The handbook of technological pedagogical content knowledge for educators, Routledge/Taylor & Francis Group for the American Association of Colleges of Teacher Education. http://www.mattkoehler.com/publications/Mishra_Koehler_AERA_2008.pdf 

Koehler, M.J. & Mishra, P. (2009). What is technological pedagogical content knowledge? Contemporary Issues in Technology and Teacher Education, 9(1), 60-70. https://www.learntechlib.org/p/29544/ 

Meld. St. 11 (2008-2009). Læreren - Rollen og utdanningen. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/dce0159e067d445aacc82c55e364ce83/no/pdfs/stm200820090011000dddpdfs.pdf 

Meld. St. 28 (2015-2016). Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/e8e1f41732ca4a64b003fca213ae663b/no/pdfs/stm201520160028000dddpdfs.pdf

Mishra, P. & Koehler, M.J. (2006). Technological pedagogical content knowledge: a framework for teacher knowledge, Teachers College Record, 108(6), 1017- 1054. https://www.learntechlib.org/p/99246/ 

Shafer, K.G. (2008). Learning to teach with technology through an apprenticeship model, Contemporary Issues in Technology & Teacher Education, 8(1), 27-44. https://www.learntechlib.org/p/26135 

Tømte, C., Kårstein, A., Olsen, D. S. (2013). IKT i lærerutdanningen: På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? NIFU rapport 20. NIFU, Oslo. http://hdl.handle.net/11250/280429 

Tømte, C., Enochsson, A.-B., Buskqvist, U. & Kårstein, A. (2015). Educating online student teachers to master professional digital competence: The TPACKframework goes online, Computers and Education, 84, 26-35. https://doi.org/10.1016/j.compedu.2015.01.005 

Utdanningsdirektoratet. (2012). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/


Blokkprogrammering med Microbit

Kodegenet har laget et hefte som kan kjøpes i nettbutikken (Links to an external site.), samt noe som kan leses på nettet: Introduksjonshefte til micro:bit 

Dette heftet er skrevet av Joachim Haagen Skeie og viser deg hvordan du kan lage et romskip-spill på 90-minutter mens du lærer å bruke komponentene og sensorene på micro:bit via visuell dra-og-slipp programmering

Kreativ elektronikk med BBC micro:bit 

Dette heftet er også  skrevet av Joachim Haagen Skeie og gir en første introduksjon til hvordan BBC micro:bit kan programmeres og kobles for å styre elektroniske kretser.

Micro:bit - Forslag til undervisningsopplegg

Dette heftet er skrevet av Nils Kr. Rossing, der utgangspunktet var forespørsel om det var mulig å lage en enkel robot basert på Micro:bit og laserkutter. Rossing skriver at utfordringen har primært vært å komme fram til et konsept som er enkelt nok og som samtidig gir muligheter for flinke elever til å utvikle roboten i de retningene de ønsker.

Makerlærerkurs Programmering, lodding, laserkutting, 3D-printing og treskjæring

Også det skrevet av Rossing har også noen titalls sider om Microbit.

IKT-senterets Programmering av fysiske objekter

Tar for seg hvordan du kan jobbe med Micro:bit for å skape og programmere fysiske objekter. Det være seg roboter, e-tekstiler, måleinstrumenter med mer.


Blokkprogrammering for roboter og tale

Interesserte kan også følge med på  nyheter som kan knyttes til bruk av roboter i skolen.

Det danske tidsskriftet Læring og medier (LOM) hadde et eget temanummer i 2015 som inneholder mange artikler med mulig relevans.

Child–Robot Interaction in Education (PDF)

Sofia Serholts Phd Thesis, 2017 – Dette er kappen til avhandlingen. Videre kan kapittel 3 – "Research perspectives and related work" – kan gi en del ulike tråder, hvor noen av disse kan nøstes opp.

"Designing for tinkerability", Mitchel Resnick & Eric Rosenbaum

Mitch Resnick, en av de som står bak programmeringsspråket Scratch, forklarer i et intervju i Edutopia hvorfor han mener at koding bør undervises i alle skoler. Han peker på noen svært vesentlige forhold knyttet til at koding handler om langt mer enn det realfaglige. I denne artikkelen berøres problemstillinger knyttet til materialitet – det er sentralt, gitt at roboters fysiske tilstedeværelse er annerledes enn rene datamaskiner. 

"A review of the applicability of robots in education", Mubin et al, 2013

Et mulig utgangspunkt for å diskutere hvordan ulike typer roboter virker inn på undervisningen. 

"Exploring the Possibility of Using Humanoid Robots as Instructional Tools for Teaching a Second Language in Primary School"

Her kan det være litt inspirasjon å hente, gitt at prosjektet er rettet mot bruk i grunnskolen og at det forsøker å sette opp noen sammenhenger mellom roboters funksjoner og lokale læringsmål.

Robotter i dansk - fagdidaktisk analyse og perspektiver av Jens Jørgen Hansen muligens lede dere litt videre.

Bruk av digital teknologi handler også om å utvikle en forståelse for skillene og koblingspunktene mellom en fysisk og en simulert verden, et tema Sherry Turkle diskuterer i boken The Second Self (første gang utgitt i 2005).

Roboter i skolen, Jon Hoem, 2018


ROBOTS @ SCHOOL

Undersøkelse fra 2011 der de spurte 348 barn, i aldersgruppen 8-12, fra hele verden om å forestille seg at de kunne få hjelp fra roboter på skolen og i læringsarbeid hjemme.

Her kan også denne presentasjonen fra Webinarfestivalen også være relevant. F eks perspektiver knyttet til at teknologi må være rimelig og lett tilgjengelig.

Enkel 3D-modellering


3D-printing


Formidling med sfærisk- / 360-kamera 

Black, E. R. (2017). Learning then and there: An exploration of virtual reality in K-12 history education (doctoral dissertation, The University of Texas). Hentet fra: https://repositories.lib.utexas.edu/bitstream/handle/2152/63616/Black_Thesis_Exploration.of.VR.in.K12.education_2017.pdf?sequence=2

Detlefsen, J. (2014), The Cosmic Perspective: Teaching Middle-School Children Astronomy Using Ego-Centric Virtual Reality (Master Thesis, Aalborg University).Hentet fra: https://projekter.aau.dk/projekter/files/198097321/Master_Thesis_Paper_JanDetlefsen.pdf

Hoem, J. (2019). Bærekraftig utdanning med sfæriske medier. Hentet fra: http://foredrag.infodesign.no/home/2019/04-19-baerekraftig-utdanning-med-sfaeriske-medier

Hurst, S. D. (1998). Use of “virtual” field trips in teaching introductory geology. Computers & Geosciences, 24 (7), 653-658.

Johnson, C.D.L. (2018). Using virtual reality and 360‐degree video in the religious studies classroom: An experiment. Teaching Theology and Religion. 21, 228–241. 

Nearpod (u.å). Virtual field trips. Hentet fra: https://nearpod.com/virtual-field-trips

Spicer, J. I., & Stratford, J. (2001). Student perceptions of a virtual field trip to replace a real field trip. Journal of Computer Assisted Learning, 17 (4), 345-354.

Williams-Bell, F.M., Kapralos, B., Hogue, A., Murphy, B.M. & Weckman, E.J. (2015). Using Serious Games and Virtual Simulation for Training in the Fire Service: A Review. Fire Technology, 51, 553–584.


VR/AR


Bildemanipulasjon, opphavsrett, etikk


Presentasjonsprogramvare og skjermvideo


Presentasjonsprogramvare, vektorgrafikk og animasjon



Tema / valgbare moduler

Tilpasninger vil bli gjort i forhold til de lærerne som er med på formaliserte opplegg med veiledning:

Merk at deltakerne ikke behøver å gå gjennom alle disse modulene. Her skal det gjøres et utvalg, som så beskrives i prosjektplanen.

Deltakere med spesielle interesser / kompetanser kan i tillegg foreslå egne tema, men må da kunne vise at de har konkrete tanker om og ressurser til å gjennomføre et skissert opplegg. Antallet valgbare tema vil over tid skaleres opp, slik at opplegget blir enda mer relevant for flere. 

Obligatoriske innleveringer

De som deltar i et eventuelt formalisert opplegg skal levere en prosjektplan. Dette dokumentet deles med veiledere og de andre deltakerne, og revideres etter hvert som prosjektet tar form. For de påfølgende oppgavene  skal deltakerne skrive en kort tekst som forklarer de valgene de har gjort, hvordan de tekniske problemer er (forsøkt) løst og en kort egenvurdering av hvordan opplegget er gjennomført, samt hvilket utbytte den enkelte har hatt av det. Dette er samtidig elementer som deltakerne kan ta med videre til arbeidet med den avsluttende refleksjonsteksten.

Skisse til tidsbruk

TOTALT 40  timer

Plandokumentet og teorigrunnlaget

Som utgangspunkt skal de utvalgte oppgavene knyttes til undervisningsopplegg som gjennomføres de deltagende lærernes egne klasser. HVL ønsker at deltakerne får avsatt noe tid til å jobbe med dette, men dette er ikke en absolutt forutsetning for deltakelse. Her er det også åpning for ulike løsninger, f eks gjennom samarbeid mellom flere lærere. Dette skal i tilfelle beskrives i planen.

Prosjektplanen skal synliggjøre rammene for det deltakerne planlegger å gjennomføre. Prosjektplanen skal godkjennes og et verktøy for å strukturere arbeidet med oppgavene, og ikke minst som en støtte i kommunikasjonen med veileder(e). 

Prosjektplanen bør kort skissere:

Vi forventeren plan på et par sider der dere omtaler "formål", "målgruppe", "inspirasjonskilder" og "gjennomføring".  Vær konkret, det gjør det mye enklere å veilede dere på en god og presis måte.


Oppgavene – empirien i prosjektet

Innleveringsoppgavene skal være praktisk orientert. Dette er konkrete opplegg som den enkelte lærer gjennomfører med sine elever.

Hver av oppgavene innledes av en kort teoribolk, øvelser og deretter den praktiske gjennomføringen. Teorien og øvelser avsluttes med en test som skal være bestått. Den praktiske gjennomføringen dokumenteres med foto, skjermbilder, video etc.


Refleksjonsteksten

Refleksjonsteksten er en nettekst som kan inneholde alle medietyper. Refleksjonsteksten gjenspeiler prosjektplanen, men behøver ikke følge denne slavisk. Det er naturlig at oppgavene tilpasses i møte med realitetene i klasserommet og at prosjektet dermed endrer seg i forhold til den opprinnelige planen. Refleksjonsteksten skal fange opp dette, gjennom refleksjon knyttet til didaktikk, praktiske erfaringer og teoriforankring. Denne teksten peker tilbake på planen, teorigrunnlaget og den praktiske gjennomføringen.

I piloten vil dette være en mer beskrivende tekst, i et kort format. Dersom et poenggivende tilbud kommer på plass vil det være krav til et akademisk essay, med skikkelig forankring i et teoripensum.

Innledning

Diskusjon (oppgavens hoveddel)

Sammenfatning