Fortelle i tegneserieformat
Tre bilder som vi kan sette sammen for å illustrere eventyret Rødhette og ulven.
Skogen som danner bakgrunnen, et gammelt bilde av skuespillerinnen Veronica Lake, og en ulv. Vi skal sette disse sammen til ett bilde:
Her er de tre bildene satt sammen i Pixlr, sammen med bildet av noen hender. Legge merke til at selve manipulasjonen er gjort litt slurvete. Dette kan vi tillate oss fordi feilene vil bli skjult av de digitale filtrene som vi bruker i neste steg.
I Pixlr eller et annet bildebehandlingsprogram bygger i opp bildet i flere lag. Til slutt lagrer vi bildet som JPG, slik at alle lagene slås sammen.
Her har vi brukt tjenesten LunaPic.com for å filtrere det manipulerte bildet. I dette tilfellet en effekt som kalles "Pen and ink".
Legg merke til hvordan de litt slurvete overgangene i bildet ovenfor blir jevnet ut nå alle deler av bildet får den valgte effekten.
Her et eksempel på hvordan det ene bildet kan "kuttes opp" i deler i Powerpoint eller Google Slides. Dermed kan vi jobbe med en visuell fremstilling i et tegneserieformat. Det er lett å lage ulike versjoner, enten ved å flytte rundt på rutene, eller gjøre forsøk med ulike størrelser på de forskjellige delene.
Linjen er eksempel på en grafisk novelle som vi kan kikke litt på og la oss inspirere av.
Grafisk novelle eller grafisk roman (engelsk: graphic novel) er en form for tegneserie som ofte presenteres i bokform. «Grafisk roman» brukes om flere former for skjønnlitteratur og sakprosa, og markerer en forskjell i forhold ordinære tegneserier. Vi kan si at grafiske romaner forsøker å formidle på en mer "seriøs"/"alvorlig" måte.
Den stumme er en grafisk roman, skrevet og tegnet av Didier Comes. Den ble gitt ut på norsk i 1985. Nedenfor ser du de siste bildene i denne fortellingen. Dette kunne fungert som et storyboard dersom vi ville filme denne scenen.
Slike visuelle fremstillinger er langt ifra noe nytt. F eks finner vi veggmalerier, altertavler og glassmalerier i mange kirker, som minner om tegneseriens inndeling av bildeflaten i ruter. Nedenfor kan du se dette som et sfærisk bilde fra Mariakirken i Oxford).
Detalj fra alterfrontalet (parti i front av selve alteret) i Skaun kirke (forklart mer i detalj i denne videoen). Alterfrontalet er fra ca 1250 og forteller historien som vi kjenner som Juleevangeliet.
Den klare inndelingen av flaten rammer inn og strukturerer sentrale hendelser i fortellingen. Innrammingen har åpenbart en dekorativ funksjon, men fungerer også slik rammene i en tegneserie skiller hendeler fra hverandre.
Foto: Ukjent / Riksantikvaren
Innenfor store deler av Kristendommen er det tradisjon for å illustrere profeten Jesus, moren Jomfru Maria, disiplene, en rekke helgener m fl. Jødedommen og de fleste trosretningene i Islam har derimot en tradisjon der de ikke bruker denne typen avbildninger. Innen Islam er det i stedet utviklet svært avansert ornamentikk og kalligrafi (kunsten å skrive vakkert). Siden den originale Koranen først ble skrevet på Arabisk er det først og fremst på dette språket kalligrafien har utviklet seg.
I Ålvik kirke finner vi en altertavle (henger over alteret) laget av Terje Grøstad, malt i 1962. Det store bildet i midten viser Kristus omgitt av en mandorla, som symboliserer møtet(overgangen mellom det guddommelige og det menneskelige. Denne ovalen skriver seg også tilbake til hvordan de tidlige kristne ga seg til kjenne for hverandre ved å risse to overskjærende buer som danner en stilisert fisk (gresk: Icthus).
På sidene av denne altertavlen illusreres Jesu liv og lidelseshistorie. Født i stallen i Betlehem, oppe til venstre, og til slutt på korset, nede til høyre. Fra begynnelse til slutt, lagt ut visuelt på samme måte som vi leser en tegneserie.
Bakteppet er at ungdom skaper visuelle uttrykk ved hjelp av smarttelefoner der de bruker ulike apper som muliggjør forskjellige former for digital filtrering. Snapchat er et åpenbart eksempel. Den underliggende teknologien er imidlertid også tilgjengelig gjennom forskjellige nettjenester, som f eks Lunapic. I oppgaven studentene har jobbet med har de manipulert bilder som danner grunnlaget for filtreringen, satt sammen deler filtrert med ulike teknikker og til slutt samlet dette i form av illustrerte fortellinger.
I boken Multimodalitet i skole- og fritidstekstar er det en tekst om hvordan en kan arbeide med tegneserieformen. En smakebit liggerpå nett. Teksten tar blant annet for seg eksempler fra et prosjekt der studenter har jobbet med å produsere illustrerte fortellinger med utgangspunkt i kjente eventyr.
Gjennom artikkelen diskuterer jeg noen konkrete eksempler der de tekniske løsningene som er benyttet ligger tett på barn og unges hverdagserfaringer, samtidig som de gir noen nye innganger til visuelle uttrykksmåter. Vi uttrykker oss uansett gjennom ulike former for teknologi, og utdanning bør forsøke å gi positive bidrag for å forme de mulighetene som nye teknologier bærer med seg.